Gertrud Sophie Ilse Eggen

Meine geliebte Schwester Gertrud ist von uns gegangen. Mein Herz will Dich halten, unser Verstand muß Dich gehen lassen, denn Deine Kraft war zu Ende. Ich vermisse Dich ,aber die Erinnerungen unserer Kindheit in Deutschland , die schönen Stunden die wir zusammen erleben konnten , unsere Telephon Gespräche die immer mit Lachen endeten , unsere Besuche in Norwegen werden immer in meinem Herzen weiterleben. Gertrud war klug , liebte ihre Familie , gute Bücher , Kunst , ihren Garten und Blumen. Sie stand immer mit gutem Rat zur Seite. Ruhe in Frieden geliebte Schwester - ich werde Dich sehr vermissen

Kjære mamma! Etter 62 år som verdens mest omsorgsfulle mamma tok din reise i denne verden slutt. Du vokste opp i et ikke så altfor artig Tyskland før og under krigen, men dere var etter hvert en stor søskenflokk som tok vare på hverandre både i Darmstadt og Niedernhausen og så i Jugenheim etter krigen. Oma og Opa tok vel vare på dere og sørget for en god og kjærlig, men litt strengere oppvekst enn hva ungdommen i dag opplever. En dag så stod det en innbilsk og karravolin trønder foran deg og det ble starten på den familien dere skulle stifte sammen. Jeg ble unnfanget en sensommerkveld i 59 og kom til verden under dramatiske forhold på sykehuset i Jugenheim, navlestrengen rundt halsen, men pytt pytt, der skal en kugle til en trønder. Du hadde virkelig bein i nesa som tok reisen til Trondheim med meg og pappa etter at studietiden hans var over i Darmstadt. Ikke så lett å komme til et Norge kun 16 år etter krigsslutt. Barndommen min minnes jeg som den grønne dalen den skal være for en liten guttunge. Du viste meg alltid masse omsorg og kjærlighet og passet på meg som en hønemor (i positiv forstand). Det fortsatt du med under hele oppveksten, ikke alltid så populært når man kom i tenårene, men sånn er det nå engang. Selv i voksen alder var du alltid der om det var noe som tynget, man behøvde ikke å si noe, du følte det på deg og ringte alltid og spurte om det var noe. Den du ikke var så flink til å ta vare på var deg selv, du var høyt og lavt til alle døgnets tider og de senere årene så man at du slet ettersom alderen tynget mer og mer. Man prøvde jo å si det til deg at det ikke alltid måtte ordnes noe når vi var på besøk, men du klarte rett og slett ikke å la være. Det var nok ditt lodd i livet og gi alt til de du hadde kjær til alle døgnets tider. Nå har du endelig fått hvile, du vil aldri bli glemt og lever videre i våre tanker og hjerte. Takk for alt mamma!

As we look at the picture, we see the kind, intelligent and warmhearted person, as which we keep you in our hearts. We will miss but always remember all the opportunities we took to talk an laugh with you. Thank you for that. In loving remenberence Thomas and Tina