Thomas Fehn Hollingsæter

Kjære Thomas, Livet ditt var så altfor kort og så altfor strevsomt. Men selv med alt det vonde og vanskelige, så klarte du å løfte blikket og være der for andre i familien, din kjære Kari-Anne og andre i samfunnet. Du ønsket så sterkt å leve og å bidra. Og bidragene dine var store og viktige. ....Jeg er så stolt av deg Mye klokt har du skrevet ... og gjennom det du skrev fant du antakelig løsninger. Dine ord er også til hjelp for oss andre nå og fremover. Vi gikk også stadig turer sammen og hadde mange fine samtaler om alle slags tema. Vi kunne snakke om alt. Nå i høst hadde vi en plan for hvordan alt skulle bli bra. Du hadde kommet i gang med stråling, du kunne kanskje miste litt hår, men ellers så var vi ikke redde for at det skulle skje noe alvorlig. Vi var optimistiske. Men så, midt på natten den 23. oktober, begynner svulsten i hodet plutselig å blø, og du endte på rikshospitalet, uten å kunne bevege deg, kommunisere eller puste. Vi håpet i det lengste på en bedring, men den 2. november mistet vi deg, skaden var for stor. Vi var der og holdt rundt deg når du reiste videre, din kjære kone, storesøster og jeg. I dag gråter vi Thomas,... men etter hvert skal vi finne lyset og omfavne alle de gode minnene. Hvil i fred kjære Thomas du er for alltid i mitt hjerte

Varme tanker til dere alle sammen i en veldig vanskelig tid.

Vi har ikke sett hverandre så mye de siste ti årene. Men de ti årene før det var du en av de viktigste personene i livet mitt. Jeg kunne ikke bedt om en bedre barndomsvenn. Savner deg

Så sårt! Så altfor tidlig! Hvil I fred!!

For alltid i våre hjerter️❤️