Thore Loe

Verdens snilleste svigerfar. Savner etter deg er stort! Barna savner sin gode farfar.

Kjære pappa Du døde så alt for tidlig, men allikevel ikke ett øyeblikk for sent. Det livet som lå foran deg, var ikke noe du ønsket. Du holdt ut til det ikke var mer enn eksistens igjen. Derfor er vi så glad for at du fikk avslutte livet slik du ønsket, og sånn sett vant du over sykdommen. Du fikk dø naturlig, hjemme hos deg selv, uten pustehjelp eller sykeleie. Det var Gro som skulle finne deg så jeg ble skånet, og sånn ble det. Mange har spurt meg hvor Thore Loe ble av. Du ville bli husket som han på bildet, sterk, tøff og kul. Når du led ville du helst være alene og ikke vise deg svak. Her ligner jeg nok mer på mamma, for tårene kommer fort. Jeg tenker at det å vise svakhet også er en styrke. Du har hatt ett tøft liv, og har opplevd mye motgang. Det jeg er mest stolt av var evnen din til å reise deg, finne nye gleder og interesser, og å leve gjennom andre. Ellers var vi like du og jeg, både i utseende og i interesser. Jeg husker du fortalte at du på ferie i Ålesund ble stoppet mens du var ute og trillet meg i barnevogn. Personen som kom bort sa «du må være sønnen til Terje Loe, og det der det må være sønnen din». Det har du fortalt mange ganger med et stolt smil om munnen. Loe-genene er sterke og det har vi mange bildebevis på, som for eksempel bilder av meg og deg, og Iver og meg. Mine beste minner fra deg er årene i Fjordveien, rammene du skapte for meg og mine satte dype spor. Jeg har fått så mange hyggelige meldinger fra ungdomsvenner, som sitter igjen med utrolige mange gode minner fra den tida. Som Morten Holt så fint skrev «han var en rockestjerne av en far». Jeg husker du ringte fly forbanna en gang når jeg var 16. Vi hadde avtalt å spise middag kl 18.00. Avtaler var viktig for deg. Når du kom hjem, stod det en middagstallerken på kjøkkenet. «Vi hadde jo en avtale» brommet du. «Jeg har ikke vært hjemme» svarte jeg. Omsider fant vi årsaken. Det var bare bonussønnen Andreas som hadde vært på besøk, satt stigen opp til verandaen i 2. etg, gått inn verandadøra og ventet på at noen skulle komme. Da ingen kom, stekte han seg koteletter og reiste når han hadde spist. «Bra!» svarte pappa når saken var oppklart, «da var han nok sulten». Pappa var den første Andreas ringte når han landet sin første toppkarakter på studiene i Trondheim, det sier noe om relasjonen han bygget til de rundt seg. Du var god med ord, råd om skole og veien i livet. Du sådde noen frø som fikk gro. Avgjørelsene ble tatt på egenhånd. Men hvor mye påvirkningskraft du har hatt, det skjønte jeg først senere i livet. Mye av æren for det jeg har fått til pappa, skal du ha. Jeg husker du sa tidlig «samme hvilken retning du velger gutten min så skal du gjøre så godt du kan, og bli så god på det du gjør som mulig». Andreas på sin side banner deg opp og ned hvert år når han er på rep-uke med heimevernet, etter gode råd om førstegangstjenesten fra deg. Du hadde et stort hjerte og en forkjærlighet for barn, dyr, de som var annerledes, her var du tålmodigheten selv. Du elsket å lage mat og så gleden i at andre spiste det du laget. Jeg husker godt når jeg og Inga skulle øve oss på å bli foreldre og hadde skaffet oss en liten hund som het Gizmo. Du skulle være hundevakt, men ringte litt brydd og klaget over at hunden hadde ligget på samme sted i 3 timer. Jeg spurte hva deg «hva har dere gjort da?» Gått tur og spist svarte du. Jeg fikk en mistanke, jeg spurte hva han hadde fått og fasiten kom. En håndrenset halv kylling og 400 gram våtfor. Etterfulgt av «han ville jo ha mer?» «Pappa du har gitt bikkja tilsvarende 10% av egen kroppsvekt. Blir som at du skulle spist 9 kg biff». Når det gjaldt mat minnet du om en gammel bestemor. Til tider var matlysten liten og det var lite annet enn Cola som ble konsumert. Følelsen av å stå på butikken med 60 stk 1,5 litere og et brett lys lapskaus var i beste fall flau. De eneste som delte entusiasmen din for disse innkjøpene var barnebarna, som syntes det var stor stas å være med på storinnkjøp. Jeg på min side ventet på bekymringsmelding fra barnevernet. Men jeg skulle så gjerne gjort det en gang til pappa, bare for å se takknemmeligheten i øynene dine. Du kom ikke i mål med siste lasset jeg leverte. Når du hadde gått bort tok vi med noen flasker fra leiligheten din. Når vi kom hjem ble vi møtt av minstemann Nils, som satte øynene i oss som om vi var noen gravrøvere. «Har dere tatt Colaen til en død mann?» sa han rystet. Du var flink til å skryte, og glede deg over prestasjonene til de som stod deg nær. Du fulgte nøye med på oppdateringer fra Inga og Gro om barnebarna. Dere har vært så utrolig flinke og sørget for at han klarte å delta på sin måte. Alt fra bilder av hverdagen eller en fisk som ble fanget. Du var så lei deg for du ikke hadde helse til å lære de å fiske, men her får vi andre får ta ansvar. Barnebarna var utrolig viktig for deg, og gleden var stor når alle var tilbake i Horten. Vi som er igjen kommer til å savne de fine tekstmeldingene fra deg, med emjoier, varme ord og hjerter i fleng. Camilla fortalte meg at når Sebastian var liten hadde de tilbakelagt 2 uker på ferie i Spania. Mamma og pappa hadde gjort alt for at du og Bertine skulle ha tidenes ferie. Nå dere kom hjem og du ble spurt om hva høydepunktet med sommerferien hadde vært, kom svaret kontant. «Fisketur med onkel Thore!» Den siste fisketuren var det vi to som hadde sammen jeg slepte deg med til Indre Troms for 1 uke med fiske etter laks og ørret. Vi ble tatt godt imot av det som er blitt bonusfamilien min i nord. Kennet ville vise oss en magisk plass, bare en kort rotur opp en elv. Han er ekte nordlending med fravær av begrep om avstand, og 3 timer senere etter at vi hadde dratt deg i båten over flere stryk med vadere gliste du bredt og sa: «Gutta, jeg føler jeg er med på programmet ingen grenser med Lars Monsen». Dagen ble komplett da Kennet nektet å ro mer, og bestilte retur med 6-hjuling og vi satt oppi båten på tilhenger gjennom skogsveier. Bildet av Målselva fra din siste tur pryder baksiden av programmet. Når jeg på samme tur noen dager senere slo persen din på laks, så opplevde jeg vel for første og siste gang at du slet med å unne meg noe i livet. Du sa «du har 20 timer på laksefiske jeg har 20 år din kødd!» Når Gro og pappa skilte lag, lovte hun å passe på pappaen min. Nå i ettertid har jeg skjønt at det forholdet gikk begge veier og at dere har utfylte hverandre på deres måte, og at han var en stor støtte i ditt liv. Jeg er evig takknemlig for at dere hadde hverandre og for alt du gjort for pappaen min, Gro. Du har vært en viktig støtte for meg de siste dagene, og pappa ville vært så stolt av deg. Han ville også vært utrolig ydmyk hvis han hadde sett alle dere som har møtt opp for å ta farvel. Sangen som snart spilles, valgte du selv at skulle spilles i begravelsen din. Hvil deg nå pappa du vil bli savnet, men aldri glemt.

Kjære pappa, bisettelsen er unnagjort. Den ble så rå som du var. Jeg gjorde så så godt jeg kunne med talen. Det ble latter og tårer. Du fikk eye of the tiger slik du ønsket på full guffe. Jaggu ble den spilt på orgel når vi bar deg ut også. Det ble nesten for mye for det var en overaskelse til oss alle. Hva skal jeg si, det er tomt men vi skal klare oss uten. Gruer meg men det skal gå. ️

Takk Thore, for alle tirsdager vi spilte kort med gjengen. Mye latter, engasjemang og litt kortspill. Vi kosa oss bra ilag. Alle var tilstede hvergang. Den dagen var satt av til sosialt lag med gutta. For min del 20 år . Takk for at jeg ble godt kjent med deg. Vi møtes igjen, Thore. TAKK.

Ble kjent med deg da vi stod i døra på Paven. Så klok og rolig, du var en behagelig fyr og være rundt Thore, hvil i fred gode mann. Det fortjener du

Du var en kjernekar🥰 hvil i fred Thore🌹

Fineste Thore ️ hvil i fred ️