Kjære Mommo ❤️
Du var der for meg helt fra jeg var liten.
Alltid trygg. Alltid tilgjengelig. Alltid på min side.
Jeg bærer med meg så mange gode minner fra barndommen, minner som er brent fast for livet. Spesielt turene våre til Australia, som var så positive og livsendrende at de fortsatt former hvem jeg er i dag. Også alle turene til setra, hvor vi akte ned slalombakken sammen, glede, fart og latter.
Du var sporty og ungdommelig til sinns, uansett alder. Jeg glemmer aldri da du burnet over E18 ved Kopstad krysset bare fordi jeg spurte om du turte. Eller da du, godt over 60 år, akte ned slalombakken på UFO akebrett. Det var deg: modig, leken og helt fri.
Du tok meg og broren min med ut i verden, til USA, til Skara Sommerland, og ga oss opplevelser som langt overgikk det vanlige. Samtidig var du alltid der i det helt nære og hverdagslige. Hver eneste uke frem til jeg var 17 møttes vi fast. Cola og spagetti ala capri. Før vi spiste, spilte vi alltid ludo, der jeg fikk alle seksere, og du lærte meg hvordan jeg skulle vinne gang på gang i bondesjakk. Trygge rutiner. Samtaler. Tilstedeværelse. Annenhver helg, helt frem til ungdomsskolen, var det overnatting hos deg, med Casino på TV, latter og ro.
Du var ikke redd for noe, heller ikke for å stå opp for meg. Jeg kunne komme til deg med problemene mine, og du lyttet. Du tok meg på alvor. Når noen behandlet meg urettferdig, var du ikke redd for å konfrontere dem. Jeg husker hvordan du ringte læreren min på barneskolen og satte henne på plass da hun var urimelig. Du var min beskytter.
Om sommeren var det grilling på terrassen, cola i tutekopp langt inn i barneskolealder, og friheten til å utforske verden. Jeg fikk skyte med luftgevær i hagen, gå på oppdagelser på tur, og føle at jeg kunne klare alt, fordi du stolte på meg.
Du stilte også opp for barna mine, og var oldemommo med stor O. For dem er du ikke bare et familiemedlem, men hun med den magiske sofaen, deres beste venn, den råeste dama de vet om. Det sier alt.
Du ga uendelig med kjærlighet. Du var raus med ord, med tid, med økonomi, med råd og med lytting. Uten deg ville mange av mine mål og drømmer aldri blitt nådd. Uten deg hadde jeg heller aldri lært å være så sta, eller hatt den arbeidsmoralen jeg bærer med meg i dag.
Når jeg ser på bilder fra barndommen, fylles jeg av varme. Av trygghet. Av takknemlighet. Du var familiens overhode, limet som holdt oss sammen. Uten deg ville jeg ikke hatt den barndommen jeg fikk, eller alle opplevelsene jeg bærer med meg.
Du vil bli dypt savnet. Men minnene lever videre, og de vil stadig dukke opp, i små øyeblikk, i latter, i styrke, i mot.
Takk for alt, kjære Mommo.❤️❤️
Du vil alltid være med meg.🕊️
Vis mer
Vis mindre